Fakta om mygg, knott og sviknott

• Det er kun hunnmyggen som stikker og suger blod. Hunnene trenger ekstra protein for å kunne produsere egg.
• Det finnes over 3500 myggarter i hele verden! I Norge forekommer 38 av disse artene.
• Hannmyggen klekkes før hunnmyggen og har dessuten kortere levetid (noen uker til forskjell fra hunnmyggen, som kan leve i opptil 2 måneder).
• Både hann- og hunnmygg trenger energi for å kunne fly. Den får de fra blomsternektar.
• Mygg er mest aktive i skumringen, men det finnes også arter som er aktive døgnet rundt.
• Myggstikk er en allergisk reaksjon på myggens saliva. Hvor stor reaksjonen blir, avhenger av den aktuelle personens sensitivitet.
• En hunnmygg kan suge blod ved mer enn en anledning i løpet av livet sitt.
• Mygg tiltrekkes mennesker av forskjellige grunner, blant annet varme, karbondioksid og ulike luktstoffer (det er disse faktorene dagens myggfangere forsøker å kopiere for å lokke til seg myggen på en kunstig måte og deretter fange dem).
• Mygg kan, uavhengig av art, overvintre som egg, larve og fullvoksent individ.
• Hunnmygg benytter seg nesten utelukkende av luft- og smakssignaler for å finne og identifisere egnede blodverter.
• Mygg er mer eller mindre spesialiserte og suger blod fra kuer, hester eller mennesker.
• Mennesker produserer 300–400 luktstoffer, men det virker som myggen bare kan gjenkjenne et fåtall av disse.
• Mennesker kan være mer eller mindre attraktive for myggen, fordi enkelte utsondrer en betydelig mindre mengde luktstoffer. Dette forklarer at visse mennesker får myggstikk, mens andre slipper unna.
• Mygg gjennomgår fire stadier i sine livssykluser: egg, larve, puppe og voksen (imago).

Forklaring av arten Stikkmygg (Culicidae)

Mygg (Nematocera) er en underorden av tovinger (Diptera). Når vi sier mygg, burde vi egentlig si stikkmygg (Culicidae), for ellers inkluderer vi også andre flygende insekter som ikke stikker, f.eks. fjærmygg og stankelbein.

Ifølge Folkehelseinstituttet har vi 38 ulike arter stikkmygg i Norge. Mange av disse artene er av slekten Aedes. I enkelte flomutsatte områder finnes det vi kaller for oversvømmelsesmygg eller flommygg (Aedes sticticus). Flommyggen kan være ekstra plagsom og den kalles også angrepsmygg. Den er aktiv på dagtid og angriper ved å stupe rett ned på sitt offer, derav kallenavnet angrepsmygg. En annen slekt er Anopheles, som på folkemunne kalles for malariamygg. I Norge finnes det faktisk flere arter av slekten, men ingen av dem bærer malariabakterien.

En annen stikkmygg, den såkalte tigermyggen (Aedes albopictus), finnes ikke i Norge, men har stor utbredelse i tropene. Dette er en farlig mygg ettersom den kan spre mange ulike virus, f.eks. gulfeber eller denguefeber.

Knott (Simuliidae)

Dette fluelignende, lille insektet har en kropp som normalt blir 2–6 mm lang, litt tykkere foran og kort bakkropp. Den kan være utrolig plagsom både for mennesker og dyr. Dessuten er det vanskelig å fange disse små insektene. Vi anbefaler å bruke det høyeste stativet for Predator Dynamic, i tillegg til melkesyre med oktanol som lokkemiddel for å optimere fangsten.

En mygg har en snabel som den stikker gjennom huden for å nå inn til blodet. Knotten har imidlertid ingen snabel. I stedet biter den hull i huden, som da begynner å blø.

Bitemygg/Sviknott (Ceratopogonidae