Insektfeller eller myggfangere
Hva menes med myggfangere og hva menes med insektfeller?
En insektfelle lokker til seg flere typer flyvende insekter mens en myggfanger er spesialisert på å lokke til seg mygg, knott og sviknott. Det som avgjør, er hvilke ulike lokkemetoder insektfellen har. Generelt tiltrekkes de fleste insekter, inklusive mygg, av lys, lyskontraster og varme. Mygg, knott og sviknott tiltrekkes også av utånding av luft (karbondioksid) og ulike dufter fra kroppen. De maskinene som bare lokker med lys og varme, trekker altså til seg mygg, men også andre typer insekter. Det er ikke sikkert at insektene blir fanget likevel ettersom en del kan fly ut av vakuumsuget som våre myggfeller har. Det finnes imidlertid en maskin som klarer dette og det er Moel AIT. Den har en veldig sterk vifte og lokker bare med lys, og fungerer derfor også veldig bra mot f.eks. fluer og spyfluer.
Vi har sett at våre maskiner med limpapir (Predator Dynamic og SkeeterVac) også fanger en del andre insekter, f.eks. klegg og hestefluer.
Insektfeller i stedet for sprøyting
Hvis det ikke er tillatt eller mulig å bekjempe insekter ved hjelp av sprøyting, kan en insektdreper fra Myggfri.nu være et alternativ for å lindre plagen med mygg, knott og sviknott.
Denne måten kan naturligvis ikke gi samme effektive resultat over større områder, men er et alternativ til mindre arealer. En gassdrevet insektmaskin, som lokker til seg insektene ved å simulere utånding, dufter, varme og fukt som et menneske eller dyr avgir. Med slike maskiner brukes det ingen kjemikalier for å drepe insektene.
Insektbekjempelse med sprøyting
Stikkmygg kan ved egnede værforhold, kombinasjon av sol og regn eller flom, formere seg i så store mengder at de blir en plage for både dyr og mennesker. På grunn av mye regn de siste årene virker det som slike forhold forekommer oftere i Norge. I media er det særlig flomområder på Østlandet som har fått mye oppmerksomhet, mens i Sverige er det Dalälvens flomområde som omtales. Her dreier deg seg om Ochlerotatus sticticus (iblant kalt Aedes sticticus eller Aedes rusticus), en spesielt aggressiv flommygg. I flere år har sprøytemidlet BTI blitt brukt til å drepe mygglarver. Det har likevel vært et sensitivt tema, blant annet fordi Färnebofjärden er en nasjonalpark.
Bekjempelsen utføres med det biologiske sprøytemidlet Vectobac G med bakterien Bacillus thuringiensis israelensis (Bti) H14 som aktiv organisme. Middelet inneholder fragmenter av maiskolber (uten korn) belagt med Bti. Det er en bakterie som virker mot insekter i noen familier i undergruppen Nematocera (mygg), særlig mygg. Bakteriene følger med føden inn i vertdyrets tarm. Gjennom innvirkning av enzymer, pH m.m., frigjøres det toksiner som angriper tarmepitelet og får cellene til å briste. Hvis det finnes et tilstrekkelig antall bakterier i tarmen, medfører dette at tarmen skades så alvorlig at myggen dør.